*sukk* Hvor i all verden skal jeg starte..? Det er så utrolig mange tusen ord jeg kunne sagt om denne herlige kaninjenta. Men jeg får vel begynne et sted!
Jeg hentet Yumi en dag i starten på juli 2011. Jeg møtte en redd og usikker kaninjente i en liten pappeske, som ble med meg hjem. Hun nektet å spise noe de første dagene. Hun var så nervøs og usikker på alt og alle. Alle lyder skvatt hun av, og brå bevegelser tålte hun slettes ikke..
Men etter noen uker i buret, og da hun ble vandt til omgivelsene, gikk det et lys opp for lille Yumi. Det er jo trygt her. Nå er hun en flott kaninjente, elsker kos, oppmerksomhet og er veldig kontaktsøkende.
Ellers er Yumi en veldig treg hoppekanin, det går ikke særlig fremover, og det ser ikke ut til at det blir noen hoppekanin ut av henne. Hinderne går hun gjennom, under, sjeldent over eller ingen av delene. Men det gjør ikke så mye!
