Lilly er ei utrolig skjønn og herlig kaninjente! Hun er nok den kaninen jeg har størst forhold til, for hun kommer alltid opp i fanget på meg! Om det så er på hoppbanen, når jeg åpner buret eller ute i innhegninga. Så står hun ofte på to føtter og snuser og slikker meg i ansiktet. Men Lilly kan være veldig sta, og gal. På hoppbanen er hun livlig og glad, en smule gal også. Liker å hoppe, men blir ofte litt revet med og svinser litt hit og dit. Men det gjør ingenting, hun er flink uansett!
Synd hun ikke kan avles på.. Siden hun muligens bærer tannfeil.. Dette fikk jeg selvsagt ikke vite før etter at hun hadde fått sine to kull.. Men det gjør ikke så mye. Avkomene hennes er kun solgt som kosekaniner til folk jeg stoler på.
Ellers er Lilly glad i å gå turer i sele, og sier aldri nei til en liten tur rundt om i skogen og på områdene rundt Haugtun. Da løper hun avgårde, og kaster seg inn i en hel serie glade hopp og sprett i lufta!
Eneste negative med Lilly, er at hun kommer seg ut fra alt, rett og slett. Kompostbingene hopper hun lekende lett over, de innhegningene jeg har med sånn tråd-netting over, biter hun opp og hopper deretter over, og ellers graver hun seg ut. Hun har kommet seg ut fra det meste, og er Haugtuns lille rømling! Men det som er så bra, er at jeg alltid finner henne et sted under kaninburene, eller ved ytterdøren til huset. Lilly skal nemlig ha kos!
