Du var en hissigpromp uten like. Freste og beit alle. Dette gjorde at alle ble redd deg, og ingen ville ha deg. Noe måtte gjøres, og du ble til slutt avlivet. Jeg savner deg kjempemasse, men vet at dette var det rette. Hvorfor du var så sint, vet jeg allerede, og jeg er lei for at det ble slik. Men du hadde en god grunn til å være slik. Jeg ønsker ikke dele hvorfor han var sånn med dere. Det får bli mellom han og meg. Vår egen lille hemmelighet, eller hva, engelen min? Savner deg..
