Casper er egentlig ikke en planlagt kanin i det hele tatt. Egentlig skal han befinne seg langt fra Haugtun, og helt ned til Oslo, nesten. Men dette ble jo såklart endret, da ny eier plutselig ikke kunne ta han. Han var allerede stor, og ingen lot interessen falle på denne vakkre viltgrå skapningen. Bortsett fra mamma og jeg, såklart. Dermed blir han værende her, på Haugtun, da mamma og jeg deler han. Han er vel mest mamma sin, men jeg steller han osv.
Han er en merkelig liten kanin. En dag er han full av energi, akkurat som ei krutttønne. Disse dagene er det best å hoppe med han. Da gir han
alt! Men en annen dag, ligger han bare i buret og ruller seg i flisa, eller langflat på sida i skyggen og hviler. Da er han helt umulig. Det vil si, akkurat lik faren sin!
Han er en nydelig kanin, noe som kan bevises med at han har 94 poeng på utstillingen! Det syntes jeg er utrolig bra! Han hopper også veldig bra på konkurranser, og har vært nære å få pinner mange ganger!
